Noen av postvertene, fra venstre: Ingrid Dyrkorn, Solveig Vigdal-Olsen, Emma Stumo, Jonas Wayu Berntsen og Nora Fleichmann.
Det er alltid noen utfordringer når avvikling av sommerferie står for døren, forteller Kristin Løkken Micallef ved Ryslingmoen sykehjem. Mange faste ansatte skal ut i ferie og flere avdelinger er avhengig av vikarer.
Sommeren 2022 fikk Ryslingmoen postverter i både 2. og 3. etasje. Ti ungdommer fra 16 til 18 år fikk ansvar for måltider, for pasienter på fellesareal, og for turer i sentrum eller i hagen. De har også jobbet på hovedkjøkkenet og gjennomført store deler av handling for hjemmebasert omsorg.
Til sammen dekket postvertene over 160 vakter, tilsvarende 1100 timer.
- Postvertene i år har vært en glede å ha med. De har utført jobben som om de har vært her i flere år, forteller kjøkkenleder Lena Heide.
På kjøkkenet har de hjulpet med matlaging, renhold, opprydding og servering. Det ble også bakt kaker og de har hjulpet med mottak av varer.
Helt nødvendig
Det hadde ikke vært mulig å komme seg igjennom ferieavvikling uten innsatsen fra postvertene. De ansatte fikk bedre tid til morgenstellet, pasientene som allerede var klare ble godt ivaretatt på fellesareal, opplevelse av stress ble mindre for alle ansatte gjennom dagen. For brukerne betød det mer sosial tilstedeværelse på fellesareal.
Det er herlig med ungdom som sprer glede, latter, tar ansvar og gir bistand til annet helsepersonell. For våre beboere var opplevelsen med ungdom en stor glede i hverdagen.
Gode opplevelser
Jonas jobbet også som postvert i høstferien, og ble rørt når en beboer gjenkjente han.
- Å deg var det jaggu lenge sida je har sett, takk før sist, håssen har det gått med deg? Det var litt spesielt i mine øyne, en pasient som har demens-sykdom og som husker meg etter så lang tid, forteller Jonas.
Hilsen fra postvertene
Nora - Jeg likte veldig godt denne sommerjobben. Det var morsomt å snakke med alle som bodde her og jobbet her. Det var mange timer med ingen ting å gjøre siden de som bodde her var på rommet sitt eller sov, og når det skjedde lagde jeg kaker. Det var veldig hyggelig å vaske opp hele dagen noen ganger.
Alle som jobbet her var så snille og hjalp oss når vi trengte hjelp. Folka som bodde her brydde seg om meg, og når det regnet og jeg skulle kjøre hjem med en moped lurte de på hvordan det gikk neste gang jeg var på jobben. Jeg har lyst til å jobbe her neste år og jeg håper jeg får lov til det.
Ingrid - Jeg har likt å jobbe på Ryslingmoen i sommer fordi det har gitt meg en god arbeidserfaring som jeg kan bruke senere i livet. Jeg ønsker å jobbe innenfor helsesektoren og å jobbe med eldre mennesker en hel sommer har gitt meg mye erfaring på hvordan man kommuniserer med andre mennesker.
Det har også gitt meg mye erfaring på hvordan det er å jobbe med mennesker som er eldre enn meg og som har levd forskjellige liv. Selvfølgelig er det også veldig morsomt å få lønn inn på kontoen og få noe for den jobben jeg har gjort.
Det er fint å få en følelse av hvordan det blir å bli voksen og tjene egne penger for den jobben som jeg har gjort og innsatsen som jeg har lagt inn. Alt i alt har denne sommerjobben vært en hyggelig opplevelse i livet mitt som jeg føler at jeg kommer til å ha god nytte av senere i livet mitt.
Emma - Å jobbe som postvert på Ryslingmoen i sommer har vært veldig fint. Det har vært lærerikt og vi får arbeidserfaring som kan komme til nytte senere. Å jobbe med folk er ganske koselig syns jeg, når jobben din er å være sosial med eldre så blir det ikke like "kjedelig" som å jobbe alene.
Sommeren føles ikke så bortkasta ut når jeg har en jobb å dra til, jeg får gjort noe med dagen og føle at jeg ikke kaster bort dagene når jeg uansett er hjemme. Det har også vært veldig greit å kunne føle på å tjene egne penger og fortjene det i stedet for å få penger fra foreldre eller besteforeldre osv bare fordi.
Solveig - Jeg liker veldig godt å være postvert! For det første er det fint å ha noe å gå til, så man kan bruke tiden sin på noe fornuftig. Samtidig liker jeg godt å føle at jeg kan gjøre en forskjell. Å dra hjem fra jobb og tenke at "i dag har jeg gjort den personen glad", eller "i dag har jeg gjort en forskjell for han/henne".
Jeg gleder meg til å komme på jobb og treffe pasientene, fordi jeg ser hvordan de blir glad av at jeg kommer innom. Jeg ser hvordan et lite "hei", eller en fem minutters samtale om oldebarna deres har stor betydning for dem, og hvordan det blir et avbrekk fra sykdommen og instutisjonsfølelsen de kanskje føler på i hverdagen.
Jeg opplever også at de ansatte setter pris på jobben vi gjør, og avlastningen det blir for dem. Og når pasientene kjenner meg igjen når jeg kommer innom igjen etter flere uker, eller spør meg når neste gang jeg ser dem igjen blir, ser jeg veldig frem til neste vakt.