Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

Send en e-post til kommunen, så sender vi skatteseddelen din på e-post eller via posten. Eposten må inneholde gårds- og bruksnummer, samt navn og adresse til eier.

Send en melding merket eiendomsskattekontoret til kommunen. Meldingen må inneholde gårds- og bruksnummer, samt navn og adresse til ny eier.

Taksten er den verdien boligen/fritidsboligen/eiendommen er satt til, og danner grunnlaget for det årlige eiendomsskattegebyret for eiendommen.

Taksten skal ikke overstige eiendommens antatte omsetningsverdi ved fritt salg. Sakkyndig nemnd vedtar eiendomsskattetaksten.

Det er viktig at det her skilles mellom sum sjablongtakst (som er en form for «teknisk verdi» før fradrag/tillegg for de forskjellige faktorene – sone, indre og ytre faktor) og vedtatt takst. Det er «Skattetakstnemndas vedtak om takst» oppgitt i skatteseddelen som det beregnes eiendomsskatt ut i fra etter en obligatorisk reduksjon på 30 prosent for bolig og fritidseiendom og det er denne som skal gjenspeile antatte omsetningsverdi ved fritt salg av eiendommen.

Takst og ligningsverdi er ikke det samme.

Taksten er til beregning av eiendomsskatt til kommunen og ligningsverdien er for å beregne formueskatt til staten. 

Ligningsmyndighetene benytter ikke den taksten kommunen fastsetter ved beregning av eiendomsskatt, når de fastsetter ligningsverdi.

Formuesgrunnlaget er den verdien som eiendomsskatten beregnes ut ifra for boligeiendom.

Formuesgrunnlaget hentes fra Skatteetaten og ligningsverdien for eiendommen er 25 prosent av formuesgrunnlaget.

Skatteetaten justerer formuesgrunnlaget årlig i henhold til konsumprisindeksen for boliger.

Formuesgrunnlaget skal reduseres med en obligatorisk reduksjonsfaktor på minimum 30 prosent ved utskrivning av eiendomsskatt. 

Skatteetaten kan altså justere formuesgrunnlaget årlig mens kommunalt satte takster gjelder inntil 10 år av gangen dersom det ikke gjøres endringer på eiendommen i løpet av perioden.

Kontakt Skatteetaten.

De må da endre formues grunnlaget som sendes til oss, før vi kan endre skattegrunnlaget.

Kommunal takst er satt på alle fritidseiendommer, landbrukseiendommer og næringseiendommer samt for de boligeiendommene som ikke har formuesgrunnlag hos Skatteetaten.

Kommunal takst utføres i tråd med våre vedtatte «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt».

Formuesgrunnlaget er Skatteetatens estimerte markedsverdi av boligeiendom, som fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) multiplisert med boligens areal (p-rom). 

Eiendommer som ikke har formuesgrunnlag fra Skatteetaten, har fått fastsatt kommunal eiendomsskattetakst av sakkyndig nemnd som er oppnevnt av kommunestyret.

Det gjelder i hovedsak fritidsboliger, bolighus på landbrukseiendommer, boenheter i kombinerte bygg og andre boligareal, samt garasje, uthus og anneks med egne bruksnummer.

Vi kan endre regningsmottaker og/eller eierrepresentant til å være en av de andre hjemmelshaverne på eiendommen, men uansett må eiendomsskatten fordeles mellom de forskjellige eierne på egen hånd. 

Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler.

Landbrukseiendom er i utgangspunktet fritatt for eiendomsskatt, men boligdelen av en landbrukseiendom er skattepliktig.
I forarbeidene i den tidligere eiendomsskatteloven §7 bokstav e. fremgår det at våningshus med passende tomt alltid skal beskattes. 

Avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus har ført til spørsmål om hvordan det forholder seg med kårboliger, andre boliger og hytter på jordbrukseiendommen.

Finansdepartementet har i brev av 12.6.2007 uttalt at "Begrunnelsen for avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus, er at boliger bør skattlegges uten hensyn til om bolighuset ligger fritt i kommunen eller om det er knyttet til en landbrukseiendom.

Dette argumentet vil etter departementets mening også gjøre seg gjeldende i forhold til andre boligeiendommer på en landbrukseiendom, som for eksempel kårboliger og utleiehytter."

Det riktige vil altså være at alle boliger og hytter, herunder utleiehytter, blir beskattet.

Dersom eiendommen har seter som ikke er i drift og/eller i hovedsak brukes som fritidseiendom, må boligdelen her også tas med i eiendomsskattegrunnlaget.

Garasje, uthus eller anneks til bolig registreres som samme bygningstype i Matrikkel-registeret (det vil si samme funksjon).

Selv om du bare har en garasje, vil altså bygningstypen stå oppført som «Garasje,uth.anneks til bolig» på skatteseddelen knyttet til det aktuelle bygget.

Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er antatt å være villig til å betale for fritidsboligen din. Derfor kan andre faktorer som alder, tilstand og standard spille inn på verdien.

Dette påvirker ikke takstgrunnlaget for eiendomsskatt.

Det kan ha betydning for vann- og avløpsgebyr, og eventuelt bunnfradrag. Hvis dette ikke stemmer, ta kontakt med kommunen.

Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt.

Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendoms besitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Det er kommunestyret som årlig fastsetter promillesatsen, og dette gjøres i forbindelse med behandling påfølgende års budsjett.

Du vil motta faktura for eiendomsskatten i terminer, sammen med faktura på andre avgifter som vann, avløp og feiing. Du kan selv velge mellom ulike terminoppsett.

Her finner du mer informasjon om fakturering