Kirkene i Åmot

Kirken er bygget omkring 1900, og innviet 1902. Ordfører Tollef Kilde bestemte at bygningen skulle oppføres av solid, laftet tømmer i Jugendstil, etter tegning av arkitekt Henrik Bull. Kirken blir også kalt Tømmerkatedralen. Altertavle og prekestol (1775) er skåret av Peter Kasterud fra Fåberg.

Skapene i koret, treskulpturene, døpefonten, alt er restaurert og satt på plass slik det stod i den gamle kirken. De to messinglysestakene på alteret er fra 1661, og må være fra stavkirken ved prestegården. Dåpsfatet er fra 1777, og er gitt til Åmot kirke av borgerne i Trondheim som en hedersbevisning til Ejner von Ejnersen. I en artikkel om Åmot kirke i 1930 skrev ”Hamar Stifttiende”: ”Bygninger opført som laftverk, vil i følge sin natur virke tunge og jordbundne, allikevel er der over Aamot kirke en prektig og høi reisning der forhøies ydermer ved det høie og slanke tårn.”

De kirkeklokkene som brukes i dag, ble skjenket kirken i 1926, men gamleklokkene (fra 1698 og 1772) oppbevares fortsatt i tårnet.

Gravkapellet bak kirken er også tegnet av arkitekt Henrik Bull. Kapellet ble oppført i 1915, også etter jugendstil med nasjonalromatiske trekk. Det var tømmeret fra gamlekirken som utgjorde det meste av byggematerialene. Bårehuset på nordsiden av kapellet var ferdig året før.

Flere planer om restaurering av Osen gamle kirke ble oppgitt, og i 1917 vedtok Åmot herredstyre at det skulle bygges ny kirke. Arkitekt var Iver Viehe-Næs fra Chicago. Han var født i Osen. Det er en langkirke, reist i tømmer, med plass til ca 315 personer. Som noe nytt for bygdekirker i Norge, har den etter amerikansk skikk underetasje som rommer stor forsamlingssal, kjøkken, toaletter, og bårerom. Kirken ble innviet 24. august 1923.

Altertavle er fra 1923, malt av Marie Vigeland, og framstiller bebudelsen; ”Engelen Gabriel og Maria”. Prekestolen i tre er også fra 1923. Døpefonten i kleberstein er laget av Karsten Liberg i 1923. Begge kirkeklokker er også fra 1923, laget av Olsen Nauen. Orgelet er fra 1935.

Begge kirker i Osen har en fin beliggenhet, høyt og fritt, med utsikt over Osensjøen.

Deset kirke er en langkirke i tømmer fra 1867, bygd etter tegning av arkitekt Johan Henrik Nebelong, København. Tømmeret ble gitt av forskjellige skogeiere.

Kirken ble restaurert i 1903, og fikk ny altertavle i 1904. Kirken har 10 åpne kirkebenker på hver side av midtgangen. Den har plass til 140 mennesker.

I tårnet kom det i 1903 to nye kirkeklokker fra Olsen Nauens klokkestøperi. I 1953 ble kirken pusset opp. Takhvelvet i koret fikk igjen den blå himmel med blanke stjerner, som hadde vært i kirken fra 1867, men var overmalt i 1903.

Det var de første rydningsmenn i Osen som gikk sammen om å bygge kirken. Kirken sto ferdig på Osnesset og ble innviet 12. oktober 1777. Benkene er nummerert fra 1 til 17, og fordelt på gårdene. 39 gårder fikk sine faste plasser i kirken. Stol nr 6 og 7 skulle være åpne, og stol nr 17 ”ere inderster og husmænd tillagt”.

Altertavle og prekestol sto opprinnelig i St Michaelskirken i Stor-Elvdal. Begge er fra 1674, laget av treskjærer Lauritz Larsen fra Toten. Døpefonten og den ene av kirkeklokkene er fra kirken var ny i 1777. Gjerdet rundt kirken er nokså originalt og særpreget i sin utførelse og historie.

Det er laget av store, tilhogne stolper og brede, kraftige planker av gammel, grov malmfuru.

Kirken har årlig Olsok-gudstjeneste, og blir også brukt i forbindelse med bryllup og skoleavslutninger. Den er fredet som fortidsminne fra 1923. Kirken er omtalt i ”Kirker i Norge”, bind 2, s.60-65 (Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran)

Kapellet er eggformet ved at en stor og en mindre sirkel er sluttet sammen. Det sto ferdig høsten 1999. Det er lagt inne i selve skogen – og en får følelsen av nærhet til naturen selv om det ligger i utkanten av en tettbygd militærleir. Det er 46 faste sitteplasser.

Over døpefonten er det laget en kuppelformet lysåpning som slipper inn lyset. Vinduene (7 små, med glass-kunst) symboliserer skapelsen dag for dag, det 7. velsignelsen, Guds hånd.

Gulvet er av skifer. Klokketårnet med korset utenfor er satt opp av tømmerstokker fra distriktet. Kapellet ble viglset av biskop Gunnar Stålsett 2. mai 2000. Kapellet er alltid åpent for besøk.