Fra Rena til Kåsmoen
Når du dusjer, vasker opp eller har et avbrekk på toalettet, forsvinner avfallet ditt ut i kloakken.
Kloakken beveger seg i et finurlig, komplisert og delvis digitalt overvåket rørsystem. På Rena leder store vannpumper all kloakk fram til Nesvangen, videre opp til Rena Leir før det ender sin ferd på jordrenseanlegget på Kåsmoen.
Renseanlegget på Kåsmoen
Skjult som en «hytte» i naturskjønne omgivelser ligger renseanlegget og ett av Norges mest innovative prosjekter for håndtering av slam.
Hva er egentlig slam?
Slam er et restprodukt etter rensing av avløpsvann, et faststoff som lar seg fjerne fra vannet i en vannrenseprosess. På Rena i Åmot genereres det om lag 400 kg slam i døgnet, nesten 3.5 tonn slam i uka.
Slam Dunk
Den nye reaktoren på Kåsmoen inspiseres av Knut Blix, Lars Markussen og Rune Stormoen.
Med ny «slamreaktor» serveres ferdig «hønsegjødsel» rett ut fra renseanlegget. Middagen du spiste i går, blir til jord i morgen. Farvel til transport og lagring av slam i deponier.
Første stopp i renseprosessen er et grovfilter. Her fjernes alt det vi ikke skal putte i do - matavfall, fett, våtservietter, tanntråd, Q-tips, bleier, hår, bomull, snus, bind og tamponger.
Ett nytt filter separerer slammet fra kloakkvann. Filtrert kloakkvann pumpes ut til dammer for naturlig rensing, slammet havner i reaktoren.
Naturlig rensing i dammer
Filter separerer slam fra kloakkvann.
I reaktoren varmebehandles ferdig filtrert slam på rundt 70 grader og spyttes ut som ferdig toppjord. 90% tørrstoff, helt biologisk og uten tilsetning av kjemikalier. Jord som gjødsler hager, gressbaner og jorder.
- Vi prøver å være litt fremme i skoa, forteller Knut Blix og nevner mange besøk i flotte bygg i Oslo for demo og læring.
Ferdig "produkt", rett fra reaktoren.
Nasjonal interesse
Reaktoren som prøves ut i Åmot brukes allerede av restauranter. Da er det ikke kloakk som håndteres, men matavfall, som også blir til jord.
Slamdeponi i Julussdalen
Slamdeponier er og har vært et omstridt tema i Norge. Slam fra kloakk blir liggende å herde over flere år i deponier, før det etter hvert blir tilsatt sand og klargjort som jord.
Blir prosjektet realisert, forsvinner store deler av slamdeponiene i Åmot.
Prøveprosjektet i Åmot skaper stor nasjonal interesse i flere ulike fagmiljøer. Teknologien er norsk og Åmot kommune har kommet lengst i Norge med slaminnovasjon.